Beredskap i fellesskap i borettslag og sameier?

Direktoratets anbefalinger

Myndighetene anbefaler at man skal være forberedt på å klare seg i en uke ved en krise. Dette innebærer at man har tilstrekkelig mat og drikke, at man har mulighet for å klare seg uten strøm, at man har tilstrekkelig med medisiner og andre nødvendighetsartikler osv.

Utfordringene for deg som bor i leilighet

Det er mindre lagringsplass i leiligheter enn i en enebolig. De fleste har imidlertid en eller flere boder, og noe mulighet til å lagre noe mat og drikke. 20 liter vann pr person kan imidlertid ta ganske mye plass for en familie som bor i en liten leilighet. Mange boliger har heller ikke noen alternativ oppvarmingskilde, som peis eller vedovn, i tilfelle strømmen skulle bli borte over lengre tid i vinterhalvåret. Dette kan man bøte på ved å vurdere å installere et ildsted, men også ved å kjøpe gassfyrte ovner. Dette leder imidlertid til spørsmål knyttet til brannsikkerhet ved montering av ildsted og regler for oppbevaring av gass.

Muligheten til å lagre

Du kan bruke fellesarealer og arealer du har eksklusiv bruksrett til, som leiligheten eller boden din, til det som er vanlig bruk for denne typen arealer. Dette følger både av borettslagsloven og eierseksjonsloven. Du kan derfor benytte boden eller boligen din til lagring av en del av din beredskap, men det er flere ting du må huske på.

Du må bruke boden eller boligen på en måte som ikke er til unødvendig skade eller ulempe for dine naboer. Dersom din vannbeholder lekker vann fra loftsboden og ned i leiligheten under, vil du kunne bli ansvarlig for tapet naboen lider gjennom de vannskader som oppstår. Lagring av større mengder mat i en bod, kan tiltrekke seg skadedyr dersom det ikke er lagret på riktig måte. Du kan heller ikke lagre større mengder gass i boden. Gass skal lagres stående, på et stabilt underlag, og det skal være god avstand til antennelseskilder. Gass skal ikke lagres i kjelleren, siden propan er tyngre enn luft. Dette vil kunne utsette dine naboer for en unødvendig risiko. Å lagre gass i en rotete kjellerbod vil derfor være forbudt og i strid med reglene, og et mislighold av dine plikter som eier av bolig i borettslag eller sameier.

Som boligeier må du heller ikke bruke fellesarealene slik at det er til skade eller ulempe for dine naboer. Mange tror for eks. at man kan sette en bokhylle eller seng, som ikke får plass i egen bod, i fellesarealene. Mange tror også at man kan etablere en form for garderobe på gangen utenfor leiligheten, ofte på grunn av lite plass i egen entre. Dette er imidlertid ikke tillatt, og kan stenge for rømningsveier, samt utgjøre fare dersom disse gjenstander antennes og avgir giftig røyk i det som ellers skal være en trygg rømningsvei. Styret kan imidlertid sette av arealer i fellesarealene til felles lagring av større gjenstander dersom man har mulighet til dette. Dette kan være praktisk for møbler eller vinteropplag av sykler.

Er man forpliktet til å etablere felles løsninger i borettslag og sameier?

Det foreligger ikke noen offentligrettslig forpliktelse for styret til å sikre den enkelte boligeiers beredskap. Man vil imidlertid kunne ha stor nytte av et samarbeid, og man vil kunne oppnå en bedre beredskap i fellesskap enn det den enkelte beboer kan alene. Styret må selvfølgelig vurdere dette opp mot andre forpliktelser og annen bruk av fellesarealene, men det er sannsynlig at beboerne vil oppfatte dette som et positivt tiltak.

Hva kan styret gjøre?

Under finner du noen tips til ting styret kan iverksette eller som du kan foreslå for styret.

• Ledig arealer i kjelleren kan benyttes til et felles vannlagringsanlegg. Det kan være felles for alle, eller for grupper av beboere, avhengig av hva som er hensiktsmessig i det enkelte boligselskap.
  
  
• Styret kan gi informasjon om regler for lagring i boder og egen bolig, slik at sikkerheten ivaretas. Dette vil være lurt å gjøre i husordensreglene, for eks. å gi informasjon om lagring av gass og mat i kjellerbod. Selv om dette er regler som gjelder gjennom alminnelig lovgivning allerede, er det ikke sikkert at alle beboere kjenner til dette i like stor grad. Det kan være en billig forsikring mot skader å gi god informasjon.
  
  
• Ha gode og lettfattelige vedtekter og husordensregler lett tilgjengelig for beboerne. Dette kan gjøres ved oppslag i oppgangen eller ved at de gjøres enkelt tilgjengelig på boligselskapets nettsider eller andre digitale plattformer. Disse dokumentene er viktige for å gi beboerne lett tilgang på kunnskap om sine forpliktelser.
  
  
• Vedtekter og husordensregler bør utformes på en slik måte at de er lette å forstå, og at ansvaret for vedlikehold og bruk av eiendommen er godt avklart og tydelige forklart. Dette vil gi god hjelp i en krisesituasjon. I husordensreglene kan det for eks. stå at fellesarealer ikke kan benyttes til lagring av større gjenstander, og at lagring av gass i kjellerbod er forbudt.
  
  
• Styret bør føre jevnlig kontroll med bygningsmassen. Styret har gjennom internkontrollforskriften en forpliktelse til å sørge for den alminnelige sikkerhet i bygningsmassen, herunder brannsikkerhet og frie rømningsveier. Styret bør for eks. jevnlig sjekke at rømningsveier ikke blokkeres av hensatte gjenstander i fellesarealer. For HMS-arbeidet finnes det gode digitale verktøy for å følge opp dette på regelmessig basis. Dette bør styrene vurdere å kjøpe inn. HMS-arbeidet kan utvides til å vurdere mulighetene for egenberedskap for beboerne.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har i september i år gitt ut en brosjyre om egenberedskap i borettslag og sameier. Tanken er å gi gode tips til folk som bor trangt, for eks. i en leilighet uten særlig stor mulighet til lagringsplass. Du kan lese mer i direktoratets brosjyre her.

Kilde: Nbbl