Populære borettslag for flere generasjoner

– Faren min var motstander av blokkene. De var et fremmedelement her i kommunen, og han likte dem ikke i det hele tatt, forteller tidligere rådmann i Verdal, Rudolf Holmvik.

Faren til Holmvik var grunneier av blokkområdet på Garpa, og selv vokste Holmvik opp i det hvite trehuset som ligger rett bak blokkene, kun adskilt av noen kastanjetrær. Med sine sirlige søyler står huset i sterk kontrast til de 14 brune klossene. Men faren til Holmvik gikk til slutt med på å selge tomta til Verdal Boligbyggelag, som bygget 156 leiligheter der fra starten av 70-tallet. Etter hvert fikk faren til Holmvik kamerater blant disse beboerne.

– De satt på en benk under kastanjetreet og løste verdensproblemer, ler Holmvik.

Dermed ble også faren til Holmvik positiv til blokkene.

Nøktern stil

Med nøkterne mursteinsfasader og en diskrét plassering, ble de tre etasjer høye blokkene langt fra prangende – helt i stil med den statlige boligpolitikken på den tida. Borettslagene på 70-tallet ble bygget for folk flest. Det skulle ikke være noe luksus, men boliger for helt ordinære lønnstakere innen industri- og servicenæringen.

Barnefamilier

Og industriarbeidere var det mange av i Verdal. Etableringa av Aker på starten av 70-tallet førte til en stor befolkningsvekst. Mange flytta til Verdal for å jobbe, og flere av dem hadde familie med små barn. Inge Kverven vokste opp i en av disse familiene. Han var fem år da familien på tre flytta fra Oslo og inn i en av leilighetene på Garpa.

– Det var alltid noen å leike med. Vi var veldig mye ute, for vi hadde jo Bakketun-skogen rett bak blokkene. Og vi var mye ute på borettslagstunet, sier Kverven.

Men selv om det var flere barnefamilier som flytta inn i blokkene, ble de mest populære blant godt voksne par og enslige som jobba på Aker. Det var også flere enslige eldre som flytta inn fra bygdene rundt Verdalsøra. På ett tidspunkt var det så mange helgådalinger der at blokkene ble kalt Lille Helgådalen.

Sterkt samhold

Det åpne gresstunet mellom blokkene ble et samlingspunkt for mange av beboerne. Der satt også Dagfinn Solberg ofte på 70-tallet. Han og samboeren leide leilighet på Garpa i ei tid hvor alle kjente alle og samholdet var sterkt blant beboerne.

– Naboene satt rundt et fast bord på tunet og drakk kaffe og jabba gjennom hele sommeren, forteller Solberg.

Fra leilighet til hus

På 80-tallet ble det lettere å få boliglån i tillegg til at det var økt velstand blant vanlige folk. Dette førte til at en god del familier flytta ut av borettslagene og bygget seg hus. Flere av beboerne på Garpa fulgte denne trenden.

Solberg flytta ut av borettslaget til fordel for en enebolig i Sjøbygda, og familien til Kverven bygget et nytt hus på Lysthaugen etter ca. fem år i blokkene.

Populære leiligheter

Etter hvert var det stort sett eldre beboere i blokkene på Garpa. Men leilighetene forble populære, og på slutten av 90-tallet fikk også yngre folk øynene opp for dem. Lavt innskudd og lav fellesgjeld gjorde leilighetene attraktive for førstegangskjøpere.

– Vi har hatt fulle budrunder hver gang vi har hatt noe for salg der de siste årene. Leilighetene er ekstremt populære, sier eiendomsmegler i Aktiv Verdal, Martine Green.

Flytta tilbake

Solberg og samboeren vendte tilbake til blokkene på Garpa etter at sønnen flytta ut av eneboligen i Sjøbygda rundt starten av 2000-tallet. Kort tid etterpå ble leilighetene oppgradert med balkong og heis, men samholdet fra 70-tallet var forsvunnet.

– Vi har bordet på tunet fortsatt, selv om ingen sitter der lenger. Men vi trives godt med å bo her nå også, sier Solberg.