Rett og galt om å bo i borettslag

En rekke oppslag, både redaksjonelle og i sosiale medier, har den siste tiden løftet frem og problematisert økende bokostnader. Et særlig fokus har vært på felleskostnadene i borettslag.

Det er riktig at alle boligeiere i dag opplever at mer penger suges inn i boligholdet enn i årene vi har lagt bak oss. Økende rente, høyere strømkostnader, økning i kommunale avgifter og generell prisstigning er blant årsakene til kostnadsøkningen.

Det som ikke er riktig, er påstanden om at kostnadene øker mer for en andelseier i et borettslag enn for andre boligeiere.

Det er på sin plass å presisere at vi i borettslag ikke snakker om husleie. Det som feilaktig omtales som husleie i borettslag, er kostnader som må dekkes av andelseierne i fellesskap.

Et borettslag er et samvirke der mange av kostnadene betales av selve borettslaget og deretter fordeles mellom andelseierne og betales gjennom månedlige felleskostnader. Kostnader som forsikring, kommunale utgifter, felles oppvarming, vaktmester, vedlikehold kan typisk ligge i felleskostnadene, i tillegg til renter og avdrag på fellesgjeld, som ofte utgjør en stor del av kostnadene. Ved ordinær husleie vil det meste av dette komme utenom.

Den samlede prisen for en borettslagsandel består av innskudd og en andel fellesgjeld. Med lavt innskudd, vil man ha høyere fellesgjeld, og vice versa. Som for alle andre boligeiere er det samlet gjeldsgrad, koblet sammen med rentenivå, som avgjør kostnaden for finansieringen. Dette gjelder uavhengig av om man eier en borettslagsandel, en sameieseksjon eller en enebolig.

Enkelte borettslag har låneavtaler hvor det er innvilget noen års avdragsfrihet. Ved innslag av avdrag, og økende renter slik det er nå, er det viktig å presisere at man ikke får endret eller økt fellesgjeld i borettslagene, men at felleskostnadene vil øke.

Økte bokostnader er krevende for mange. Uansett boform vil man oppleve at større deler av inntekten nå går til bolig. Parallelt med dette er det også en betydelig økning i prisene for å leie bolig.

Er det grunn til å si at det å eie en andel i et borettslag er dumt, spesielt i en dyrtid som vi er inne i nå? Svaret på dette spørsmålet er også: nei.

Borettslagsformen, understøttet av Borettslagsloven, er en svært godt regulert og gjennomprøvd måte å organisere et boforhold på. Det er rasjonelt og bærekraftig å tenke fellesskapsløsninger for tjenester og leveranser man uansett trenger knyttet til sin bolig.

Lovmessige rammer rundt forhold som vedlikehold og HMS gir trygghet, og man har kollektive løsninger for finansiering og forsikring. Som oftest er borettslaget knyttet til en profesjonell forvalter i form av et boligbyggelag som sikrer god rådgiving og økonomisk oppfølging. Boligbyggelagene tilbyr også sikringsordninger som gir trygghet for at andelseiere ikke risikerer kollektive tap dersom andre i borettslaget skulle misligholde sine forpliktelser.

Rundt 13,5 % av alle husholdninger i Norge bor i andelsleiligheter. Dette gjør de ikke fordi det er dyrt og dumt.

De gjør det fordi det er fornuftig, trygt og godt.