Tilpasning av boligen

I egen leilighet

Inne i sin egen leilighet kan den enkelte andelseier eller seksjonseier iverksette tiltak på egen hånd. Dette vurderes som et vanlige tiltak på linje med oppussing av egen bolig, og eieren har ganske stor frihet. Dette kan foretas så lenge det ikke griper inn i bærende konstruksjoner eller i fasaden i boligselskapet. (Boligselskapet benyttes her som en felles betegnelse på borettslag og eierseksjonssameier.) Ved store innvendige ombygginger i leiligheten bør man kontakte styret og undersøke om noen deler av arbeidene er søknadspliktige til styret.

På fellesarealer

På fellesareal i boligsameie kan den enkelte beboer i utgangspunktet ikke foreta seg noe uten styrets samtykke. Dette gjelder også tiltak for tilpasning for beboere med nedsatt funksjonsevne.

Men det finnes både i eierseksjonsloven og borettslagsloven spesialregler som regulerer tiltak som er nødvendige for å sikre tilpasning for brukere med nedsatt funksjonsevne. Den enkelte beboer må fortsatt søke styret om tillatelse, men samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.

Det er særlig tiltak som skal sikre bevegelseshemmede mulighet til å kunne bruke sin egen bolig det er tenkt på. Bestemmelsen gjelder både tiltak for andelseier selv og for andre som bor i boligen. Det kan typisk være etablering av HC-parkeringsplass, rullestolrampe, trappeheis etc.

Søkerens eget ansvar

Bestemmelsene gjelder tiltak som søkeren iverksetter og bekoster selv. Bestemmelsen gir ikke søkeren noen rett til å kreve at boligselskapet iverksetter og bekoster tiltak for å tilpasse til søkerens situasjon. Etter at tiltaket er utført er søkeren eier av tiltaket og må selv besørge vedlikeholdet av det. Det kan imidlertid inngås avtale med boligselskapet om at de tar med tiltaket i sitt vedlikehold av eiendommen ellers, men at søkeren faktureres særskilt for kostnadene.

I mange tilfeller vil kostnadene til denne typen tiltak være dekket, og noen ganger også utført, av det offentlige. Dette har imidlertid ingen betydning for styrets vurdering av saken. Søkeren er også ansvarlig for at eventuelt nødvendige offentlige tillatelser foreligger før tiltaket utføres.

Tiltaket skal være helt nødvendig

Lovreglene krever at tiltaket skal være nødvendig for å sikre tilpasning for brukeren. I dette ligger at dersom tiltaket etter en konkret vurdering ikke finnes nødvendig eller problemene kan løses på en annen måte som innebærer et mindre tiltak på fellesarealene, så må søkeren tåle styrets avslag.

Styret kan bare nekte dersom det foreligger en saklig grunn. Det vil være en konkret vurdering som styret må foreta i hvert enkelt tilfelle. Styret må i sin vurdering veie hensynet til søkeren opp mot hensynet til de øvrige beboere og bygningsmassen. Dersom søkeren ikke vil dekke kostnadene selv, eller ikke får nødvendige offentlige tillatelser, så vil dette være saklige grunner til å nekte.

Tiltak for bedre bokvalitet

Boligselskapet kan også iverksette tiltak som bedrer bokvaliteten for alle beboere. Etterinstallering av heis er et typisk eksempel på dette. Bedre belysning i fellesarealer og montering av rekkverk er eksempler på mindre tiltak som mange kan ha nytte av, og som styret kan iverksette.

Slike tiltak må vurderes som alle andre tiltak i boligselskapets regi. Nye store tiltak må vedtas på generalforsamlingen/sameiermøtet med 2/3 flertall. Kostnadene må som regel fordeles på dem som får nytte av tiltaket, og det er da snakk om den objektive nytten, det vil si om boligeieren objektivt sett har nytte av tiltaket. En heis vil for eksempel de fleste i et bygg ha glede av og benytte, selv om de ikke har nedsatt funksjonsevne.

Tekst: NBBL